Pay day =/

Planen i dag var kino for deretter å gå ut å spise. Men våre norske sykepleierstudenter-venner rådet oss til å holde oss inne. De hadde vært på jobb i natt og 50 stykk hadde kommet inn med skader etter knivstikking. En av dem hadde blitt stukket ned på kjøpesenteret hvor kinosalen ligger. Det er denne helga (den siste hver måned) folk her i Windhoek får lønning. Veldig mange av de som da får lønning drikker den bort, mens de som er arbeidsledige ser sin mulighet til endelig å finne noen med penger på seg. Resultatet blir mye vold, fyllekjøring og mange ran.

På dagen i dag tok jeg og Tone oss likevel en kjapp tur ut for å spise. Vi dro på en koselig kinarestaurant hvor alle begyne å le og smile når vi kom inn. Vi skjønte ikke helt hva som var så morsomt, men fant etter en stund ut at de med stor sannsynlighet trodde vi var kjærester. Vi kasta i oss maten, og følte oss litt brydd der vi satt og delte ris og smakte på maten til hverandre. Når taxisjåføren kom snakka han så vidt med de ansatte, og plutselig lo de alle sammen. Jeg og Tone takka for oss, betalte og småløp ut. I løpet av turen spurte taxisjåføren om vi var søstre eller venner og vi konstanterte så godt vi kunne at vi bare var venner. Helt klart hadde det vært samtaleemne inne på restauranten. :)

Nå er vi hverfall trygt tilbake på hotel Uhland. Slapper av, leser og småsover. I morra skal vi være med taxisjåføren Stanley i kirka. Ghospel kirke. :) Håper på mye dans og sang. :D Tenkte jeg skulle ta med meg videokamerat. Hej!

De 3 første ukene! (:

Og jeg som hadde tenkt til å være så flink til å oppdatere bloggen min så fort noe nytt hadde skjedd. Nå har jeg vært nedi her i 3 uker og det har skjedd masse! Har bare ikke hatt nett før nå.

9 bleke nordmenn tok turen til Namibia 11.januar 2009. 3 av dem fikk bo på Namas gjestehus, mens de resterende 6 måtte flytte inn på Casa Bem-Vindo. Jeg var en av dem. Planen var at de 5 andre skulle reise nordover etter ei uke, mens jeg skulle flytte ned på Namas. Etter ei uke med mye sol, restaurantmat og Windhoek lager, reiste 5 nordover, men fortsatt var det visst ikke plass til meg på Namas. Tone hadde heldigvis lyst til å flytte opp til meg, så en ordnings ble det. :)

Mandag 19.januar begynte Silje, Nina, Tone og jeg å jobbe på Nise school for hearing impaired. Opplegget er at vi de 2-3 første ukene kun skal observere, for deretter å velge enten en elev eller ei klasse å følge resten av perioden. Første dagen ble jeg satt i klassen til den sportsinteresserte læreren, Royal. Etter 15 min. forsvant han ut av klasserommet, mumlende om at det var noe han måtte fikse til aktivitetsdagen neste dag. Der satt jeg, helt alene med 10 døve elever mellom 11 og 15 år, uten å kunne et eneste tegn. Eller jo, jeg kunne stave navnet mitt og si hallo. Heldigvis var ungene kjempegode og veldig ivrige etter å lære meg så mange tegn som mulig. Jeg klarte hvertfall å lære meg en del navn den dagen. Margareth, Unnimono, Secret, Elzette, Marwin, Jassette, Prince, Ono, og Lucas. :) Læreren dukket opp igjen et par ganger i løpet av dagen, men forsvant igjen like fort. Han brydde seg ikke om den noe urolige tilstanden i klasserommet, og ungene fortsatte derfor med tegnespråkundervisning for meg. Dag 2 var ganske lik den første, men dag nr. 3 roterte vi og jeg havnet i klassen til Mr. Samwele.

De 2 første ukene på skolen har gått med til å lære tegn og til å bli kjent med elevene. Vi var også med på aktivitetsdag med en utvalgt gruppe på skolen. Aktivitetsdagen foregikk på Independence stadion, et stykke bortenfor skolen. Dit kjørte vi ca.20 stykk i en liten pickup med 3 seter. Elevene konkurrerte mot en annen skole i høyde, lengde, diskos, spyd og løping. Jeg har filmet hvordan den andre skolen sto og dansa og sang, og heiet frem sitt lag.

En dag fikk jeg også være med Mr. Samwele å teste hørselen på en ny gutt ved skolen. Frans var så liten og spe at vi tippa alderen hans til å være rundt 8-9. Da papirene hans kom fant vi ut at han fyller 13 i år. Faren fortalte at han var fortidlig født og at han hadde tilbrakt sin første måned på sykehus. Samwele undersøkte Frans, og konstanterte at han var helt døv. Alle ungene ved skolen må gjennom en slik undersøkelse når de begynner.

I dag besøkte vi en barnehage som ligger i den fattigste delen av Windhoek, Katutura. Ungene var litt skeptiske til oss til å begynne med, men etterhvert lekte, sang og dansa vi alle sammen. Vi lovte å komme på besøk igjen. :)

Jeg har det veldig bra her nede. Spesielt i dag siden jeg og Tone endelig har fått oss et fast sted å bo. Vi ble nemlig kasta ut fra Casa Bem-Vindo på grunn av at eieren plutselig booka inn noen som var villige til å betale mer for rommet enn det vi var. Så det var litt stress en stund her. Heldigvis har vi nå funnet et koselig og trygt hotell, hotel Uhland. :) Foreløpig stortrives vi.

Stoor klem til alle hjemme!

2 dager til avreise!

Kofferten er pakket! Mangler kun malariapiller og videokamera. Det skal ordnes i morgen. :)
Nervene er hvertfall på plass. Men gleder meg masse og! Detta blir bra. :D