Glade bursdagsjenter. :D

Først ut var Nina som fylte 24 år på torsdag. Det ble feiret med god mat og drikke på en restaurant jeg ikke husker navnet på. Bursdagsbarnet selv var smådårlig, men selv om ikke formen var helt på plass, var hvertfall humøret det. Nina strålte i en ny og nydelig rød kjole. (: Turen ut droppa vi, og koste oss i stedet ekstra lenge på restauranten.

Bursdagsbarnet som jeg er så glad i. :)

I dag er det min tur. Blir gammal kjerring i natt, hele 21 år! :D Dagen skal feires med game-drive (mini-safari) i Okapuka. Avreise nå om få timer. 5 norske jenter + 3 tyske jenter som vi har blitt kjent med nedi her skal avgårde. Det blir kos! :D I kveld er vi ikke helt sikre på hva vi finner på, men feires skal det uansett. :)

I morgen skal vi til skola og feire bursdagen min igjen, men denne gangen sammen med ungene. Selvfølgelig må man feire i 2 dager. ;D Tar med kamera og legger ut bilder fra i dag og i morra i løpet av morgendagen.

God helg!! :D

Endelig snart mandag! :D

Nok en uke er over. Fotballtrening med jentene på skola på onsdag, og aktivitetsdag med en utvalgt gruppe på torsdag. Har forresten valgt hvilken klasse jeg skal være i resten av perioden. Valget falt til slutt på 4.klasse. Bestemte meg for å velge en klasse framfor en elev, tror jeg kommer til å få mer ut av det når praksisen er ferdig.

Ellers var vi med Kristine (barnevernspedagogstudent) på praksisstedet hennes på fredag. Det er et SFO-lignende senter som ligger i Katutura, den fattigste delen av byen. Oversatt betyr Katutura "stedet der ingen vil bo". Når dagen var endt hadde jeg delt ut bønnesuppe og brød, hoppa tau, spilt fotball, sunget Chris Brown og Norges nasjonalsang, fått rastafletter og tatt HIV-test. HIV-testen fikk jeg og Tone tatt gratis på en klinikk like ved senteret. Mellom 20 og 30 barn av totalt 150 elever på skolen vi jobber på har HIV/AIDS, og siden vi daglig er i kontakt med de aller fleste av dem ble vi anbefalt å ta en test. Det var en ganske ubehagelig opplevelse, enda vi var veldig sikre på å teste negativt. Vi var begge friske, men vi er også anbefalt å ta en test når vi kommer hjem. Brått fikk vi kjent litt på Namibias virkelighet, som før har vært fjern og uvirkelig. Det var noe helt annet å sitte på venterommet sammen med andre usikre og nervøse mennesker, enn å lese i en artikkel at 1 av 5 namibiere har HIV/AIDS.

Typisk hus i Katutura.

Lørdag var vi på teater for døve. Vi var innvitert av SOS barnebyer, men når vi sto utenfor nasjonalteateret og ventet, begynte vi å lure på hvorfor vi ikke hadde tatt med elevene ved skolen vår. Plutselig dukket 2 busser fulle med barna våre opp, og vi hoppa, vinka og smilte som om 2 millioner kroner akkurat hadde rulla inn på kontoen. Vi snakka senere om hvor rart det egentlig var at vi reagerte som vi gjorde. Hver ukedag ser vi ungene, men likevel ble vi så veldig glade for å se dem den lørdagen. Sier nok noe om hvor fort vi har blitt knyttet til dem, og hvor mye de har å si for hvor bra vi trives nedi her.

Klare for teater!

Lørdagskvelden var vi på veldedighets fashion show. Det var arrangert av Taura, som jobber på SFO-senteret sammen med Kristine. Uten pause satt jeg godt over 3 timer på en plastikkstol. Da var det godt med KFC (Kentucky fried chicken) etterpå. Så var det tid for en tur på byen. Den ble som vanlig kort, men koste meg masse de to små timene jeg var ute. :D

I dag har vi vært å badet med Kristine og ungene ved senteret. Ei av jentene minnet meg om meg selv som liten når hu skrek som en stukken gris når jeg tok henne med ut på en meters dyp. Ellers en slapp dag, med lite fornuft i. Tenk å glede seg til en mandag. :D

Bildet ble tatt da vi var i Swakopmund forrige helg.

Jeg kjøpte et armbånd av et par Himbaer i parken, og fikk derfor lov til å ta bilde. Søte. :)

Swakopmund torsdag og fredag. :)

Torsdag 12.februar hadde jeg min morsomste busstur noensinne. Eller buss og buss, det var en mildt sagt godt brukt, russebusslignende kassevogn. Og inn i denne ble det presset 15 mennesker. Vi satt som støpt. Etter 4 interessante timer var vi gjennomsvette, stive i ryggen, men veldig blide, og endelig fremme i Swakopmund. Der tok vi inn på Dunes lodges, et backpacker-sted nærme havet. Ikke det vakreste stedet jeg har vært innom, men helt greit. Etter en liten strandtur gikk vi tilbake til Dunes, stelte oss, og gikk så ut for å spise. Resten av de 9 bleke nordmennene som jeg fortalte dro fra Gardermoen 11.januar, hadde også tatt turen til Swakopmund denne helga. Det ble en koselig reunion-kveld, med god mat og litt drikke. Måtte ta det rolig på grunn av den store morgendagen som ventet. Da var nemlig planen å hoppe i fallskjerm.

Yndlings"bussen"! Meg og Nina. (:
Kl. 10.00 fredag den 13. ble vi hentet av en fyr med lange lyse krøller og masse skjegg. Trenger ikke fortelle hvor nervøs jeg var, bildene taler for seg. Hjemme i Norge: "Jeg skal hvertfall aldri hoppe i fallskjerm!" Eh jo. Måtte så klart kaste meg med når jeg først fikk muligheten. Angrer ikke på det nå. :) Men skal innrømme at jeg virkelig angra de siste 5 minuttene jeg satt i det knøttlille flyet. Magen kjentes helt vridd ut, og sånn så sikkert ansiktet ut også. Til og med kameramannen prøvde til slutt og gi meg en beroligende klem. 2 minutter før stupet, koblet Mias seg til meg, og spurte om jeg var klar. Når jeg ikke svarte, klappet han meg på skuldra og forsikra meg om at detta skulle gå bra. Da var det bare å sette seg på kanten, ta hendene inn til brystet og vente på å bli dytta ut. Jeg var så redd at jeg nesten ikke husker det.

Nesten ikke nervøs. ;D

Gutta tvinger fram et smil.
Idet jeg hoppa kjentes det ut som om alle innvollene bare fløt vilt rundt i hele kroppen. Som om jeg ikke hadde kontroll på noen ting. Vi gikk både rundt og hang på hodet. Plutselig dukket kameramannen opp foran meg, det var helt uvirkelig. Etter ca. 30 sekunders fritt fall åpnet Mias fallskjermen. Den hadde jeg helt glemt, så jeg skvatt og skrek rett ut når det plutselig rykket tak. Det var skikkelig rart å bare henge der og dingle. Ubeskrivelig følelse.

Vel nede måtte Mias så klart få en go`klem. Jeg var ganske så takknemlig for at han hadde klart å fått meg trygt ned. :) Var helt i 100 resten av dagen. Beste opplevelsen noensinne!

En stk. bra helg. :)

Nå er helga over, og arbeidsuka har starta igjen. Helga har vært helt fin. :) Fredag var jeg og Tone på skola selv om vi egentlig hadde fri fordi vi ville være med på aktivitetsdag. Elever og lærere tok turen til et lite idrettsanlegg like bortenfor skola. På grunn av mye regn dagen før var spesielt løpebanen veldig våt. Men det stoppet ingen. Ungene ble organisert etter alder og løp til de stupte (bokstavelig talt. Ei av jentene besvimte rett før målstreken under det ene løpet). Jeg og Tone var for det meste opptatt med å holde styr på de minste ungene med mest maur i rompa. Og lur som jeg var, hadde jeg tatt på meg hvit t-skjorte. Den er nå gul, brun, grønn og ødelagt. ;) På slutten av dagen slapp ikke vi unna løpinga heller. Alle damene løp så gjørma spruta. :)

Tone frøs litt i regnet.

Lørdag skulle vi egentlig på gamedrive (minisafari), men det var fullt. Tone og Kristine dro i stedet på shopping, mens jeg holdt meg hjemme ved bassenget. Når de endelig kom tilbake viste de meg alt de hadde kjøpt, og så slo de seg ned ved bassengkanten de og. Når alle var leie gikk vi inn for å dusje og gjøre oss klare for kvelden (noe Tone vel og merke hadde vært klar for siden søndag). :) Silje og Nina kom etterhvert, og jentevorset var i gang. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg holdt ut no særlig lenge denne kvelden (det hadde vel ingen trodd på uansett), men det var en veldig koselig kveld med mye moro. :D

Herlige jenter. <3

Jeg skalla og slo kul i huet, noe Kristine tydeligvis fant hysterisk morsomt. ;P

Ute på byen (en drøy time tross alt). ;D

Søndag var bassengdag. Der var det forresten 3 ekstremt merkelige mannfolk. Nærmere 60, lukta whisky fra 50 meters hold, svømte ned Tone i bassenget, poserte for hverandre på huk og liggende sidelengs i gresset og med grilldresslignende badebukser. Jeg lo så jeg måtte gjemme meg i håndkle.

I dag har jeg og Tone vært på en litt ufrivillig rundtur på politihuset. Jeg hadde lovet Marit å dra dit for å få en kopi av rapporten som ble skrevet den dagen hu ble frastjelt pc`n. Etter å ha stått i feil kø i 20 min. måtte jeg gå inn i en del av bygningen hvor det sto CELL, for å spørre noen om hjelp. Ikke veldig høy i hatten da, men mannen jeg fikk tak i viste oss hvertfall vårt første riktige stopp. Jeg tror vi var innom så og si alle deler av det politihuset før jeg til slutt heldigvis sto med kopien i hånda. Til og med bakgården til fangene fikk vi tatt en kikk på.

Tusen takk til alle som har lagt inn kommentar. Kjempekoselig å høre fra dere hjemme. :D

Klemmm <3

PUH

Det er det verste. For en dag. Jeg ble plassert alene i 1.klasse som visst hadde vært uten lærer i et par uker. Jeg begynte med å prøve å få dem til å stave navnene sine og så vise meg tegnet for navnene. Noen navn klarte vi å skrive ned sammen, men så var det noen av ungene som skrev både speilvendt og bokstaver jeg aldri hadde sett før. Da ble det vanskeligere. Læreren for den andre 1.klassen kom etter en stund inn for å sjekke at alt sto bra til. Da sto alle navnene på tavla, men hu kunne fortelle at flere av dem hadde hvertfall aldri hu hørt om. Vi gjorde da et forsøk. :)

Men så begynte elendigheten. Ungene satt ikke stille, men løp som villmenn rundt og dro fram alt av leker og skoleutstyr som fantes i klasserommet. Jeg prøvde forgjeves å regulere det, men måtte til slutt bare konsentrere meg om de elevene som faktisk gadd å høre på meg. Når jeg så på klokka og følte at hvertfall 3 timer var gått, var kun 50 min. unnagjort. Da det endelig ble matpause var jeg så sliten at jeg knapt klarte å tygge brødskiva mi. Tilbake i klasserommet prøvde jeg en ny vri. Jeg skrev alle bokstavene og en tallrekke på tavla, og prøvde å få ungene med på å stave og telle. I 10 minutter fungerte det faktisk bra, men så var de i gang igjen. Og han som dro det i gang, måtte jeg til slutt slepe ut på gangen og holde på døra for at han ikke skulle komme inn igjen. Han var så slem mot de andre ungene og bare gjorde hærverk, så da var det ingen bønn forbi. Høres ikke veldig koselig ut, men det var det ikke heller. Dårlig samvittighet fikk jeg og.

Heldigvis sto jeg og Tone med en herlig gjeng med unger når vi venta på taxi`n hjem. Det redda dagen. Og jeg gleder meg til jobb i morra. :) Den laveste klassen med 4-5 elever som kunne trengt ekstrahjelp ble en litt for stor oppgave for meg, skal innrømme det. :) I morra og på fredag er det aktivitetsdag. Skal ta med meg kamera og ta masse bilder. Blir braaa. (:

Her er et par bilder fra i går når jeg og Tone ble igjen på skola etter endt dag, for å spille fotball. :)

Nina!! :-O

Det ble en kort arbeidsdag i dag. Etter en times tid kom Mr. Royal inn i klasserommet hvor jeg var, og spurte om han kunne få snakke med meg. Hun fulgte meg til klasserommet sitt hvor jeg fant en blek og utslått Nina liggende rett ut på gulvet! Jeg ble vettskremt, men prøvde å holde meg så rolig som mulig både for Nina og ungene sin skyld. Nina våknet idet jeg kom inn, men var ganske i ørska. Jeg satte meg ned på gulvet og spurte om det gikk bra. Hun var kvalm, men klarte å komme seg opp. Jeg prøvde å forklare for ungene, på helt sikkert 100% uforstålig tegnespråk, at hun var svimmel og kvalm men at det gikk bra. Vi ringte taxi, og dro til Namas. Formen hennes er mye bedre nå, men hun tar det fortsatt rolig. Får ikke lov til noe annet. :)

I går var vi forresten på kino; Australia. Og jeg som har vært på kino 1 gang i løpet av de 3 siste årene, koste meg masse. Kjempefin film, og koselige jenter å henge med. :) Jeg og Nina satt å snufsa begge 2. Ekstra følsomme nedi her fant vi ut. :)

I kveld er det kort- og godis/druer/rosiner-kveld. <3